Det er omtrent 6 500 oljebrønner på norsk kontinentalsokkel. For å gi en helhetlig oversikt over de kulturelle dataene knyttet til hver brønn og tilhørende informasjon, har Geodata utviklet tjenesten Petroleum Online Services (POS) til et kraftig visuelt verktøy for alle som arbeider på norsk sokkel.

Basert på åpne data

Petroleum Online Services er bygget rundt data fra Sokkeldirektoratets faktasider, som deler et omfattende datamateriale om petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Dette er åpne data som gir oljebransjen verdifull innsikt og kunnskap.

Datamaterialet synkroniseres daglig og er basert på rapporteringer fra oljeselskapene etter hvert som de frigis. Her finner du blant annet informasjon og data om brønnbaner, lisenser, oversikt over funn, bilder av kjerneprøver, og stratigrafi. Relevante data fra myndighetsorganer, Diskos databank, og lignende er også en del av datatjenesten.

I tillegg til datamaterialet for den norske sokkelen, inkluderer Petroleum Online Services også kulturelle data fra Storbritannia, Nederland og Danmark.

Petroleum Online Services bruker geografi som et oppslagsverk og omgjør store datamengder og informasjon fra bransjen til en visuell, nettbasert tjeneste.

– Vil spare tid og ressurser for bransjen

Ådne Kyllesø forteller at løsningen gir en forbedret visuell oversikt over data som allerede finnes på Sokkeldirektoratets faktasider. I tillegg kombineres flere datakilder, noe som gir bedre visualisering, enklere bruk og økt verdi for brukerne.

– Det er enklere å navigere ved hjelp av kart og geografi. Denne tjenesten vil spare bransjen, spesielt geologene, mye tid. I stedet for å laste ned og forvalte dataene selv, samles alt gjennom Petroleum Online Services. Sluttbruker kan enkelt navigere i over 20 informative dashbord som følger med abonnementstjenesten, eller koble seg til tjenesten via ArcGIS Desktop for å få tilgang til forhåndskonfigurerte data med offisielle farger, brønnsymboler og symbolikk, understreker Kyllesø.

Ådne Kyllesø
Kundeansvarlig
Geodata
Vi har laget en webtjeneste som bruker geografi som oppslagsverk. Her omskaper vi store datamengder og informasjon fra bransjen til en visuell, web-basert tjeneste.

Ådne Kyllesø, Kundeansvarlig, Geodata

Vi har laget en webtjeneste som bruker geografi som oppslagsverk. Her omskaper vi store datamengder og informasjon fra bransjen til en visuell, web-basert tjeneste.

Basert på åpnedata

Petroleum OnlineServices er bygget rundt data fra Sokkeldirektoratets faktasider, som deler et omfattende datamateriale om petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Dette er åpne data som gir oljebransjen verdifull innsikt og kunnskap.

Datamaterialet synkroniseres daglig og er basert på rapporteringer fra oljeselskapene etterhvert som de frigis. Her finner du blant annet informasjon og data om brønnbaner, lisenser, oversikt over funn, bilder av kjerneprøver, og stratigrafi. Relevante data fra myndighetsorganer, Diskos databank, og lignende er også en del av datatjenesten.

I tillegg til datamaterialet for den norske sokkelen, inkluderer Petroleum Online Servicesogså kulturelle data fra Storbritannia, Nederland og Danmark.

Petroleum OnlineServices bruker geografi som et oppslagsverk og omgjør store datamengder og informasjon fra bransjen til en visuell, nettbasert tjeneste.

– Vil spare tid og ressurser for bransjen

Ådne Kyllesø forteller at løsningen gir en forbedret visuell oversikt over data som allerede finnes på Sokkeldirektoratets faktasider. I tillegg kombineres flere datakilder, noe som gir bedre visualisering, enklere bruk og økt verdi forbrukerne.

– Det er enklere å navigere ved hjelp av kart og geografi. Denne tjenesten vil spare bransjen, spesielt geologene, mye tid. I stedet for å laste ned og forvalte dataene selv, samles alt gjennom Petroleum Online Services. Sluttbruker kan enkelt navigere i over 20 informative dashbord som følger med abonnementstjenesten, eller koble seg til tjenesten via ArcGIS Desktop for å få tilgang til forhåndskonfigurerte data med offisielle farger, brønnsymboler og symbolikk, understreker Kyllesø.

, ,