Når alarmen til basesjefsflyver Bent Næss i Norsk Luftambulanse Helikopter piper, skal luftambulansen med anestesilege og redningsmann helst være i luften i løpet av femten minutter. Men først møtes alle på operasjonsrommet for å gjøre en svært tidskritisk vurdering: Er oppdraget trygt?
Værkameraer over hele landet
Hvis en person får hjerteinfarkt mens han eller hun befinner seg på hytta, vil Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) formidle beskjeden til Luftambulansen via nødnettradioen.
Det første Næss og crewet deretter vil gjøre, er å innhente store mengder data fra blant annet applikasjonen HemsWX, via skjermer og kart på veggen i operasjonsrommet. De vil oppdatere seg på været og temperaturen i området, hvor høyt skydekket ligger, fuktigheten, trykket, i hvilken høyde man kan risikere ising, og mye mer.
Om Luftambulansen
Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at alle som er akutt syke og alvorlig skadde skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp. Norsk Luftambulanse Teknologi utvikler og drifter teknologi til bruk i akuttmedisinsk tjeneste, og eier flere luftambulansebygg. Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets tretten legehelikopterbaser. Det operative gjøres på oppdrag for den statlige Luftambulansetjenesten HF. Tjenesten er offentlig finansiert.
Det førte til at helikopterene oftere måtte returnere til basen. Nå har Stiftelsen Norsk Luftambulanse plassert 220 digitale værkameraer over hele Norge, Sverige og Danmark som tar bilder hvert 15. minutt. Det har revolusjonert værinnsamlingen.
– Hvis det er tåke der vi skal lande, slik at bildene ikke gir god nok informasjon, kan vi klikke videre til et idealbilde som viser områder på en klar solskinnsdag. Vi kan også bla bakover i tid, for å se hvordan været har utviklet seg de siste timene, forklarer Næss. – I kartet kan vi også se om det er noen luftfartshindre der pasienten befinner seg. Dette er livsviktig informasjon for oss. Det føles tryggere å fly når man er bedre forberedt på hva som møter en.
Oppleves tryggere å fly
Hvis crewet konkluderer med at et oppdrag er trygt å ta, venter en ny, viktig vurdering: Hva er raskeste vei til pasienten? Igjen må teamet hente informasjon fra skjermene og kartene.
Ofte går det ikke mer enn fire minutter fra alarmen går, til de henter nødvendig utstyr og kjører helikopteret ut.
Sikkerheten er styrket
HemsWX ble utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å gjøre det enklere og mer effektivt for helikoptermannskap å ta trygge og effektive valg, både på operasjonsrommet og i luften. I begynnelsen benyttet tjenesten seg av papirkart og kartløsninger fra diverse nettsteder, og Google eller Apple. Etter hvert ønsket man å gå bort fra dette, og videreutvikle løsningen.
– Vi ville ha kart fra Kartverket som så identisk ut på alle plattformer, og med norsk kartstil. Derfor kontaktet vi Geodata, som er norsk leverandør av ArcGIS plattformen. I dag er ArcGIS selve rammen til HemsWX, forteller Jørgen Storlie, utviklingssjef mobile plattformer hos Norsk Luftambulanse Teknologi.
Applikasjonen benytter også ulike kartlag fra Geodata, som bratthetskart og utløpssoner, og tjenester som omfatter ruteberegning og høydeberegning.
– Vi har i tillegg bestilt en løsning fra Geodata som skal hente kart fra statlige kilder i samtlige nordiske land, og sette disse sammen. Det hender nemlig at pilotene flyr inn i Sverige hvis det er raskeste vei til pasienten, eller at de tar pasienten til et svensk sykehus dersom dette ligger nærmest, eller motsatt. Det nordiske kartet skal også være tilgjengelig offline, fortsetter Storlie.
Flygesjef Lars Erik Bragstad i Norsk Luftambulanse Helikopter forteller at de tidligere i større grad måtte avlyse oppdrag fordi de var usikre på forholdene, eller snu underveis.
Hva er HemsWX og ArcGIS
HemsWX er en nettbasert tjeneste utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse med mål om å forbedre beslutningsprosesser og øke sikkerheten for både mannskap og pasienter innen luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten. HemsWX brukes også av Forsvaret, Politiet og andre nødsentaler, småflymiljøet og luftambulansen i Sverige og Danmark. HemsWX er tilgjengelig på web, smarttelefon og nettbrett, og tilbyr ulike verktøy og funksjoner, inkludert sanntidsbilder fra værkameraer, værprognoser, hinderdata, dronevarsling og lokale trykk- og temperaturmålinger.
ArcGIS er programvare fra Esri som er verdens ledende leverandør av teknologi for geografiske informasjonssystemer (GIS). Geodata AS er en eksklusiv distributør av Esris kartteknologi i Norge, og tilbyr plattformer til å koble data mot kart for å se nye sammenhenger og ta bedre beslutninger.
Livsviktige hinderdata
– I cockpiten er stemningen alltid fokusert, forteller Næss. – Redningsmannen, anestesilegen og jeg har fullt fokus på oppdraget, og forsøker å innhente mest mulig informasjon mens vi nærmer oss målet.
I tillegg til egne kartsystemer ombord, har Næss alltid tilgang til HemsWX både på iPad-en og mobilen. Å ha med seg planleggingsverktøy med nødvendig vær og geografiske data på en bærbar enhet, slik at han kan planlegge underveis, er alfa-omega for å kunne løse oppdrag raskt og trygt.
Næss henter frem iPaden og åpner kartplattformen.
– De mørkeblå ikonene er kameraene som stiftelsen har satt opp, forklarer han. – Når vi er ute på oppdrag, er hinderdata det absolutt viktigste for oss.
Vindmøller, høyspentledninger, radiomaster, kirkespir, antenner og andre hindre utgjør alltid en alvorlig risiko for mannskapet. Mens et menneske kanskje opplever sitt livs verste øyeblikk, skal de lande på steder de aldri før har vært, til alle døgnets tider, også bekmørke netter og tåkete morgener.
– Når været er dårlig, flyr vi gjerne nede i daler, hvor det er både ledninger og master. Da er det livsviktig at hinderdataene er godt implementert i systemene ombord, sier Næss, og viser hvordan han kan zoome inn på kartet for å se mastene som befinner seg i området. – I tillegg må vi være paranoide, for det skjer ofte at hytteeiere setter opp radioantenner eller zipline, og at bønder setter opp løypestrenger, uten å melde fra til Kartverket.
Ny integrasjonsløsning kan bedre sikkerheten
Jørgen Storlie hos Norsk Luftambulanse Teknologi bekrefter at hindre er en enda større risiko for mannskapet enn dårlig vær.
– Å få kontroll på luftfartshindre er en svært viktig del av sikkerhetsarbeidet vårt. Som de første i Norge utvikler derfor Geodata nå en ny integrasjonsløsning som automatisk vil hente data fra Kartverkets nasjonale hinderdatabase og vise disse i HemsWX, forteller han.
Bent Næss har selv fått oppleve hvor forferdelig galt det kan gå. I 2012 mistet han sin beste venn i Hercules-ulykken på Kebnekaise i Sverige. To år senere omkom ytterligere to kollegaer fra basen på Lørenskog, da helikopteret deres traff en høyspentledning.
– Det går ikke en vaktuke uten at jeg tenker på ulykkene, forteller Næss. – Riktig bruk og implementering av geografiske data både til planlegging og i systemene ombord, og solide prosedyrer som støtter dette, kunne kanskje vært med å hindret begge tragediene.
På tross av de vonde erfaringene, har han aldri vurdert å bytte karriere.
– Jeg vil alltid være preget av det som skjedde. Samtidig har det hjulpet meg i arbeidet, fordi det har gjort meg ekstremt opptatt av terrenget og hindre, sier han.
Risikabel landing
Landingsfasen er den mest risikofylte delen av jobben. Målet er å lande så nær pasientene som mulig, selv på området som ikke er tilrettelagt for helikopterlandinger.
Før landingen vil redningsmannen se på satellittbildet og sjekke både primære og sekundære kartsystemer. Som oftest informerer ambulansepersonalet om landingsmuligheter via radiosystemet, og gjør oppmerksom på eventuelle hindre, som ledninger mellom byggene.
– Etter å ha landet, tar vi med utstyret vi trenger og løper til pasienten. Når pasienten for eksempel er stabilisert og hjertet er i gang, får vi ofte hjelp av ambulansearbeidere og brannvesenet med å få pasienten ombord, forklarer Næss.
Deretter setter han seg tilbake inn i helikopteret, sjekke kartene og planlegger tilbaketuren.
Rask innsats redder liv
På dette tidspunktet behøver det ikke å ha gått mer enn førtifem minutter siden alarmen gikk på basen på Løreskog. Ved hjerteinfarkt, har man et tidsvindu på nitti minutter for å unngå permanente skader på hjertemuskelen.
– Pasientens skal fraktes raskest mulig til nærmeste sykehus. Jeg tar alltid med meg mobilen inn, slik at jeg kan fortsette å holde meg oppdatert på vær og geodata hvis det blir nødvendig, sier han.
På noen oppdrag er hadde ikke pasienten klart seg om det ikke var for legens innsats, helikopteret, prosedyrene og samarbeidet mellom alle ombord. Det føles godt.
Men husk at den viktigste innsatsen gjøres av de pårørende eller tilfeldige forbipasserende som er først på stedet. Det er den virkelige livreddende innsatsen.